Til minne om Kristine

Minnebok

Charlotte

18.12.2012

Kristine dukket plutselig opp i tankene mine i dag da jeg satt på trikken over Grünerløkka i dag. Og ville ikke gi slipp. Heldigvis fant jeg denne siden.

Jeg ble kjent med Kristine da vi gikk sammen på sosial antropologi i 1995. Hun kom bort til meg i bokhandleren på Blindern, vi startet kollokvie gruppe og hang sammen på noen fester. Før semesteret var ferdig, forsvant vi hver vår retning. Jeg traff henne tilfeldig på gata noen ganger, og ble alltid slått av hvor vakker og anderledes hun var. Så gikk det år før dagen kom hvor jeg oppdaget at hun var en av dem som hadde ble revet bort, og tilfeldigvis passerte utenfor paulus kirke da det ble holdt en minnesermoni.

Det er med undring jeg tenker på hvordan en person jeg kjente over en så kort periode, likevel kan være så tilstede i meg fortsatt. Svaret kommer først og fremst i form av en følelse, men om jeg skal forsøke å beskrive den, må det være at jeg alltid oppfattet henne som et spesielt vesen. En person med en spesiell tilstedeværelse.

Mine tanker går til famile og venner, dere som har henne kjær. Hun satt spor i mennesker hun traff.

Med godhet
Charlotte

elisabeth

30.10.2012

<3

Tanja

26.12.2011

Tanker går til deg, din familie & dine venner. Klem fra meg.

Marte

26.12.2011

Tenker på deg i dag, kjære Kristine.

Kjell Skalleberg

04.12.2011

Har tent lys og du har fått blomster. Tenker stadig på deg. Pappa.

elisabeth

04.12.2011

I dag møtes gjengen på Bar Boca og skåler for deg. Savner deg!

Tanja

15.12.2010

sender klemmer -- tenkte ekstra på deg på dagen din!
vil takke geir for mail jeg tidligere fikk om deg & fam din.
det var godt å høre om tidligere år, men også trist om siste nytt.
ønsker alt godt for din familie!
var forresten på skolejubileum hjemme i sommer -
skrev om deg på jubileumsiden, delte bilder fra barndommen & savnet deg masse..skulle ønske du var der..

Kari Anna

04.12.2010

Klem, min kjære kjære venn! Du er så savnet, men jeg er så glad for at jeg fikk kjenne deg før du dro.

Pappa

04.12.2010

Tente lys for og hos deg i dag. Vi hadde feiret der, men nå er det bare minnene.
En rose du også fikk. Savner deg!

elisabeth

04.12.2010

kjære, i år blir det bursdags-champagne-skål for deg i england med noen av de nye vennene mine her. rart å ikke være i oslo med vennene våre i dag. jeg tenker på deg mye og du er ofte nevnt. trist og fortsatt litt uvirkelig at du ikke er her men minnene er mange og gode heldigvis. har mye jeg gjerne skulle fortalt deg og du hadde digga det :) skål vennen min, savner deg inderlig mye!!! lovE

lb

13.05.2010

<3

kari anna

28.04.2010

jeg sender Geir et bilde av sitronkjeks og spør om han kan laste det opp på bildesiden. eller vennesiden? what do ya think? så mye sitronkjeks som vi spiste er det jo nesten som en venn å regne?

tanja-kristin johansen

04.01.2010

hei kristine...jeg har tenkt så mye på deg og familien din..og nå snart 5 år etter fant jeg denne minnesiden for deg:)
enda jeg søkte div på nett julen 2004.
jeg fant ikke ut hvor fam din bodde da du ble revet bort julen 2004. og jeg var redd for å sende kondolanse til feil person.
nå vil jeg får si til anne, pappa, jarle og resten av din fam og alle dine venner at jeg skjønner det har vært tungt og at jeg forstår hvorfor savnet etter deg ikke forsvinner! men håper dere har det bedre og fortsetter å støtte hverandre!

jeg har lest alle innleggene og sett på bilder..prøvd å få et bilde av deg..du skjønner vi kjente ikke hverandre da vi ble voksen, men var bestevenninner på andenes da vi var mindre ;) husker jeg var knust da dere flyttet, og vi holdt kontakten en stund via brev... men det stoppet opp etter hvert, vi var små og du hadde et nytt liv. jeg bevarte brevene og bildene av oss som en skatt!

var så glad da anne huket tak i meg på merkantilt institutt i oslo, hvor jeg gikk på grafisk design og hun jobbet. hadde sett navnet mitt på et ark el pc...og kjente det igjen fra tiden på andenes. det var et gledelig gjensyn, senere tok jeg med gamle brev og bilder av oss. og printet et bileark som hun skulle gi til deg og spørre om du ville vi skulle treffes. heldigvis ville du det, du kom til meg på furuset...vi kosa oss med mat og mimret, det vil jeg aldri glemme!
vi hadde helt forskjellige liv, mener å huske at du skulle flytte til trondheim...og jeg var blitt meget syk og visste ikke helt hva det var da. så det ble med dette treffet og vi gikk videre med livene våres..men minnene fra barndommen hadde vi for alltid:)

jeg lurer så på hvor du ville vært i livet ditt nå...hvilken jobb, hva ville du vært engasjert i og ville du hatt familie? vi ble jo født samme år. jeg og forloveden min roger fikk en endelig en sønn etter 4 prøverørsforsøk og 2 aborter... roger og jeg elsker isac over alt på denne jord. han er det beste som har hendt oss :))) hans mellomnavn er johan etter pappa odd-leif sitt mellomnavn, og angelo fordi han er vår engel!
pappa, mamma anny, storesøster lill-jenny og lillesøster gunn-tove husker deg og hele din fam godt & tenker på dere!

jeg vil gratulere deg med overstått bursdag hvor enn du er vennen! og hilse en fin høytid til din mamma, pappa og bror:), du er nok sammen men dem på din egen måte!
gla i deg og takk for den tiden vi fikk sammen kristine - jeg glemmer deg aldri!!!

tusenvis av go`klemmer fra din gamle venninne tanja-kristin johansen

Kari Anna

26.12.2009

savner deg. vond dag.

pappa

04.12.2009

Et lys ble tent hos deg i dag. Du ville hvert 35 år.
dag til ettertanke dag til minne.

Elisabeth

04.12.2009

Bursdagen din. Vi skåler for deg i dag også selvfølgelig. Tenker på deg og snakker om deg ofte. Skulle gjerne hatt noen gode råd av deg nå.. Savner deg! lovE

kari anna

26.05.2009

jeg var hos deg i vinter. vet du det?
jeg fant ikke igjen graven din først, for jeg var ikke forberedt på at den kunne være nedsnødd. jeg var typisk ufornuftig kledd i hvite converse-sko som var gjennomvåte og gjørmete innen jeg fant deg og fikk gravd stenen din delvis frem.
det var en liten bamse der. kanskje en du hadde fått til jul? den var veldig kald og forkommen. jeg gravde ham opp og snakket litt med ham. hadde jeg bodd litt nærmere skulle jeg tatt ham med hjem og tint ham opp før jeg satte ham tilbake. men jeg tenkte at bjørnens avsender ville bli veldig lei seg om den var borte, så jeg bare varmet ham litt i hendene og satte ham oppe på stenen din i håp om at en solstråle skulle finne dere.
siden jeg allerede var full av jord og snø skrev jeg hilsner til deg i snøen etterpå. jeg håper de sto lenge nok til at du rakk å lese dem.
jeg savner deg så veldig.
jeg har fortsatt ikke grått, ikke siden helle ringte.
jeg skulle ønske jeg kunne gråte.
mest skulle jeg ønske at du var her. HK har blitt 5 og er fulle av vannkopper. de ser litt sprø ut. jeg tror du ville trukket på smilebåndet. kanskje ville du kommet med en egen miniputt som kunne bli smittet. kanskje ville du sagt at du var glad du slapp barn og vannkopper.
jeg vet ikke hvor du ville vært i dag.
men du skulle ha vært her.
du skulle ikke vært borte.
det skulle ikke være sånn.

mette

05.05.2009

theodor og kristine har plukket hvitveis og lagt hos deg. vi snakker om deg, tenker på deg, husker deg og savner deg!

Heidi

01.04.2009

Kjære Kristine,
Jeg vet ikke om du husker meg, men vi jobbet sammen hos Creditreform en periode, og du var i 25 årsdagen min i 2002... Du var ei jente jeg satte utrolig stor pris på å bli kjent med, dessverre mistet vi kontakten etter at vi sluttet å jobbe sammen, - men jeg tenkte ofte på deg i etterkant og håper jeg skulle treffe deg igjen.

Trist og tenke på at du ikke er her lengre, mine varmeste tanker og ønsker går til din familie og dine venner som sto deg nær! Jeg håper du har det fint der du der nå! Takk for den korte perioden vi var venner!

Bjorn M Tonder

25.01.2009

Hei Kristine!
Naa er vi her paa Phuket - vondt, rart og fint paa en gang... I gaar kveld sendte vi opp en rispapir-lykt til deg paa stranda.
Savner deg. Tenker paa deg.
Diger klem fra B-gjengen

anne-karin

26.12.2008

Tenker på deg bella!

lindab

04.12.2008

miss u sweetie - gratulerer m dagen! håper du skåler i sprudlevann i dag- kyss

Mamma

03.12.2008

Du skulle vært 34 årsdag i morgen. Utrolig som tiden bare løper og merkelig fordi du stadig er like borte, eller er du det? Noen ganger føles det som om du er rett i nærheten og det bare er meg som ikke ser deg. Klem på fødselsdagen din i morgen. Jeg skal for første gang drikke sjampis den dagen. Den har jeg fått av Elisabeth og Linda Blå. Med varme tanker og fnising i øret ha en fin dag hvor enn du er ungen.

elisabeth

05.08.2008

Tenker på deg hver dag og det er så mye jeg savner å gjøre sammen med deg. Nå er det Øya festival igjen og jeg synes det er like rart og trist at vi ikke skal dit sammen. Har alltid på meg sølvkjedet jeg fikk av deg når jeg er på steder som vi pleide å være på. Eller skinnjakka. Kommer aldri til å slutte og skåle for deg. Miss u! love

kari anna

21.07.2008

jeg savner deg fortsatt så mye. det er ikke til å begripe at du ikke finnes mer.
helena & krisoffer er blitt to store gærninger. jeg tror du ville likt dem veldig mye.
tenker på deg. masse.
stor klem!

anne liv

10.01.2008

Tenker daglig på deg jenta mi og savner deg dypt! Tungt og tomt uten deg, men lærer meg fra dag til dag å leve med det. Har alle latterene og gledene dine i øret og minne og tenker på dem når dagene går litt trått. Vakre ungen tygg en kaneltygges med meg i dag og ta en cortado. Du er en perle i hjertet og minnet mitt.

anne-karin

26.12.2007

På denne dag er du så nærme og likevel så veldig langt borte fra oss. Tenker på deg!

Anne-Karin

09.12.2007

Bella! Sitter og hører på Free, det gjør vondt hver eneste gang. Tenker på deg og savner deg hver dag. Tror mange av oss føler at vi mistet en viktig del av oss selv da du døde den forfedelige dagen for snart tre år siden. Vi mistet den fantastiske delen av oss selv som vi var sammen med deg. Og jeg savner meg sammen med deg!

elisabeth

05.12.2007

vi skålte masse for deg i går lille venn. Savner deg sånn!!!

linda b

04.12.2007

du har bursdag og vi skal minnes deg idag - også. savner deg vennen, skulle gjerne gitt deg en klem

elisabeth

08.08.2007

Øya festivalen starter i dag. Den tredje uten deg..fremdeles like trist og rart at vi ikke skal dit sammen. Tenker på deg veldig ofte og savner deg innmari!! lovE

kari anna

24.07.2007

gratulerer med navnedagen :-)
håper du drikker et glass champagne eller tre til frokost

linda

06.07.2007

En sommerdag kjørte vi til Tønsberg, stoppet og kjøpte is. satt ved siden av hverandre på en benk mens vi spiste og skravla i sola. savner deg vennen, kys

mette

24.06.2007

sol og sommer, kristine, savner deg

elisabeth

10.05.2007

tenker på deg ofte! miss u!

mette

04.02.2007

tenker på deg i dag, kristine

kari anna

26.12.2006

kjære kjære deg, det er helt ufattelig at det er to år siden. det er helt ufattelig at tiden bare går. det er helt ufattelig at ikke alt står stille. skulle ønske jeg kunne gi deg en klem

mette

26.12.2006

det gjør så vondt å tenke på dagen for to år siden. jeg tar med meg lille kristine på graven din i dag. hun er 11 måneder i dag... jeg savner deg, vennen min

mamma

26.12.2006

Kjære Kristine! To år!? Hvordan kan tiden bare gå? Traff Kim Ljung på graven din julaften han satt et lys hos deg. vi - henning og jeg satt lys, blomster og en liten engel hos deg som henning mente du ville like. synd du aldri fikk hilst på han. du vil aldri bli glemt og jeg vil alltid ha deg i mitt hjerte. savner deg dypt ungen!

ingrid

25.12.2006

julen er en spesiell tid kristine! i går var jeg på julegudstjeneste i paulus kirke og tente et lys for deg. du er aldri glemt, og savnet her nede.

elisabeth

04.12.2006

Bursdagen din! Tenker masse på deg lille venn og savner deg fryktelig. Vi møtes etter jobb og drikker champis i år også seff. En ganske stor gjeng har vi blitt. Synes det er en fin tradisjon som jeg tror du ville likt! Er så glad i deg. Kyss på kinnet fra meg..

Gaute

26.09.2006

Hei! Jeg, Marte og Eirik kjørte oss en tur til Tønsberg for å hilse på deg, og satte igjen en sommerfugl og noen fine tanker til deg.

elisabeth

09.08.2006

Øyafestivalen er i gang igjen. Den minner meg sånn om deg. Det er vondt at vi ikke skal dit sammen. Men jeg tar deg med meg alikevel. Tenker på deg ofte. Sist helg var det Lek Open i Tønsberg. Møtte de gutta vi bada nattbad med på brygga. He he. Vi snakka om deg. Savner deg utrolig mye vennen min!! Kyss på kinnet

Pappa

01.05.2006

Jeg gjømmer deg i mitt hjerte.


Du er her selv når du ikke er her.

Du blir savnet når du er borte.

Jeg gjømmer deg i mitt hjerte.



Du likte det å være.

Du likte det å klare.

Du viste deg selv, din harme og din glede.

Jeg gjømmer deg i mitt hjerte.



Du kjente en vei til et sted.

Du viste at der fantes glede og harmoni.

Du var der, så var det ikke mer.

Jeg gjømmer deg i mitt hjerte.



Du gav oss visdom når du var her.

Du gir oss visdom når du ikke er her.

Du lærte toleranse og romslighet

Du ville vi skulle lære det samme.

Jeg gjømmer deg i mitt hjerte.

Pappa

Mamma

02.01.2006

Hei ungen
Etteravnet ditt på minneplaketten i Thailand er rettet! Det vil være riktig navn etter 5 januar 2006! Dypt og inderlig glad i deg! Savner deg! For evig et vakkert minne som jeg respekterer dypt!!

elisabeth

16.12.2005

I dag er det et år siden jeg snakket med deg sist. Du ringte meg fra flytoget og var kjempeglad og fornøyd. Det var moro å snakke med deg. Husker jeg sa at du måtte være forsiktig. Tunge dager. Skulle så ønske du var her..

kari anna

04.12.2005

birthday girl, savner deg, det er lys for deg i hele leiligheten
veldig stor klem fra oss

Mamma

04.12.2005

Akkurat nå for 31 år siden ble du født. Klokka var 0735 og du var helt perfekt. Jeg husker hvordan du luktet og jeg husker de små helt perfekte neglene. Og forundret meg over de bitte, bitte små øyevippene og beundret roen din, selv om jeg hadde lyst til at du var mer våken så jeg kunne kost mer med deg. Du var en eksemplarisk unge som sov 4 timer, spiste og sov nye 4 timer. Skulle ønske jeg kunne sagt gratulerer med dagen til deg i dag!

I dag for ett år siden skulle du ha hjemmeeksamen, og du var så lykkelig og forelsket at du sa etterpå da jeg spurte hvordan det var gått, at hvis du skulle ha hjemmeeksamen måtte du i det minste lese bøkene først så du visste hvor du skulle slå opp, og så lo du.

Jeg husker deg på fødselsdagsfeiringen din og jeg husker alt du sa til meg den dagen og følelsen fra du kysset og kysset meg på pannen er like tydelig for meg i dag.

I boken jeg leser til neste seminar står det om ”unfinished business”, jeg er glad for at du og jeg omtrent ikke hadde noe ”unfinished business”. For det er den typen saker som får en etterlatt til å si for eksempel: hvis jeg bare hadde fortalt deg – om jeg bare hadde rukket…. Vi fikk pratet om det som hang mellom oss før du dro, så den ”unfinished business” som henger igjen i meg i dag, er at jeg ikke fikk fortalt deg hvor glad jeg er i deg. Ronald har fortalt meg at du visste det, men jeg fikk ikke sagt det til deg den dagen i fjor da du feiret 30 årsdagen din.

Så Kristineungen – jeg er glad i deg!
Savner deg!
Mammaklem.

anne liv

19.10.2005

Hei jenta mi! Jeg rydder rundt her og annenhver ting jeg tar i minner meg om deg. Nå har jeg vasket en del i den esken vi brukte til å putte klær i når vi ikke synes de var ok mer, eller var umoderne. vi dro en del opp igjen av den esken etter som årene gikk. det er så mye der som får meg til å se bilder inne i meg fra når du brukte dem, hvordan du hørtes ut og så ut. det var så mye latter og glede i deg. savner deg inderlig! Jeg har kjøpt meg scanner nå og holder på å scanne inn alle bilde minnene. holder på å sprenge mailene til geir med de! du vet 30 års minner tar plass! klem fra mamman din

kari anna

06.10.2005

i dag har jeg på meg den hvite cardigan'en du hadde lik av i lilla. du ville sikkert besvimt om du så meg. jeg vet den er urgammel og slitt og sikkert mer grå enn hvit, men jeg kan jo ikke kaste den? jeg vet at du slet ut og kastet din da du var i thailand for evigheter siden, men jeg kan ikke kaste min allikevel. det blir jo som å kaste litt av deg. kanskje jeg kan prøve å farge den? tror du det ville hjulpet? du vet jo hvor vanskelig det er å finne cardigans som er pene i snittet...
gi et lite pip?

elisabeth

14.09.2005

husker på disse tider i fjor - da snakket vi om at vi skulle reise bort sammen i jula. Vi var enige om at det kunne være fett å komme seg vekk fra alt maset. Jeg kunne ikke si noe sikkert pga jobben og det ble til at jeg måtte stå over. Cuba var et av stedene vi snakket om. Er så inderlig lei meg for at jeg måtte jobbe...tenk om vi hadde vært der på bursdagen min.. jeg vet at jeg ikke bør tenke sånn, men ...
- savner deg utrolig mye Kristine

mamma anne liv

29.08.2005

Hei jenta mi! Nå har pappa og jeg delt og ryddet i resten av tingene dine. Det er fryktelig vondt at du selv ikke lenger kommer og henter dem! Jeg fant noen morsomme bilder på diskett og dem legger jeg inn her. Skal lese meg gjennom bøkene dine etterhvert. Men så lurer jeg på ungen min, hvor har du gjort av mønstret til kjolen til Linda? Savner deg!!!

kari anna

27.08.2005

i dag
husker jeg spesielt en en dag rett etter at jeg hadde begynt i KF og du satt på huk på showrommet for å finne noen broskyrer, genseren din gled litt opp og jeg så at du hadde en veps på ryggen

ingrid

10.08.2005

øya er i gang. og du er virkelig savna. mange gode minner fra forrige året...vi skåler for deg, og vi hører på musikk sammen med deg - kjære umistelige gode venninne!
- aldri glemt!

Anne-Karin

28.07.2005

Uten deg…

Har det blitt sommer i år også.
Sola skinner selv om ikke du
nyter den sammen med meg.

Uten deg…

Skal jeg endelig se Hitchhikeren,
uten deg skal jeg glede meg over
den, og irritere meg over ting de
har utelatt, er det nok om håndkledet?

Uten deg…..

Skal jeg på Øya festivalen i pilot-
briller og havaianas. Selv om du
nok syns jeg er håpløst sent ute
med det.

Uten deg….

Skal høsten komme, jeg skal tilbake
på jobb, ja til og med logge meg på
msn uten kjappe meldinger med
smilefjes fra deg.

Uten deg…

Skal middagsklubben du startet nyte
middager sånn en gang i måneden.
Men din plass vil for alltid være tom.

Uten deg…

Kommer jeg nok til å se gode og
dårlige filmer på cinemateket. Nyte
ett troll i eske i ny og ne.

Uten deg…

Skal vinteren komme også, selv julen
kommer med alle de vonde
minner den bærer på.

Livet går videre på merkelig vis
Men det er faen ikke det samme
Uten deg……..

mette

24.07.2005

kjære kristine

jeg savner deg så vanvittig for tiden, hvor er du? jeg har så mye å snakke med deg om! jeg slutter liksom aldri å være trist over at du ikke er her mer, slutter aldri å grine. men det er iallfall lettere å le nå.

jeg fant forlovererklæringen din her om dagen, der du måtte erklære på ære og samvittighet at du kjente meg godt, hvis ikke kunne du havne i fengsel i 2 år. videoen fra utdrikningslaget har jeg sett flere ganger. jeg innrømmer at jeg er enig med deg på slutten at jeg var idiot som trodde at festen var over da vi kom hjem til deg. jeg ser på bilder fra bryllupet vårt - du var så søt i den lekre kjolen moren din hadde sydd - uten tro på kjærligheten den gangen, men med et snev av tvil når du så nils og meg. jeg bladde i albumet fra afrika en dag. en gang du var på besøk hos oss leste du høyt med filmavisen-stemmen din idiotkommentarene som jeg har skrevet med sølvpenn. du og nils lo av det i mange uker etterpå. det er sånn jeg vil huske deg, kristine.

det er vondt å invitere til fest i holmestrand. du mangler. og det er vondt å besøke folk i oslo. du mangler der også, men jeg ser deg overalt. i går var jeg på kongsgården. jeg har ikke vært der siden 1. februar 2003. utdrikningslaget mitt, husker du? du er med meg overalt, selv om du ikke er der. på cafe m sitter du, sammen med ingebjørg og kjersti. jeg har ikke vært der ennå. jeg tror det var siste gang jeg møtte deg i tønsberg. red 7 og noplacetohide spilte tribute til seigmen på slottsfjellfestivalen, jeg orker ikke å gå uten deg...

det er så mye jeg har lyst til å fortelle deg.
at jeg er gravid igjen.
at vi har kjøpt oss hus.
at vi skal kjøpe gressklippertraktor til å sitte på med flere hestekrefter enn motorsykkelen min hadde - du hadde digga den!
at jeg har krangla med sjefen igjen - han sa jeg ikke fikk lov til å bli gravid innen ett år fordi jeg hadde fått lønnsforhøyelse. da var jeg allerede 3 uker på vei. jeg eksploderte på kontoret hans. jeg tror du så meg.

at theodor kysser gravsteinen din hver gang vi er hos deg. det er jeg forresten sikker på at du ser.

du var alltid så flink til å vise de rundt deg hvor mye vi betydde for deg. jeg håper du forsto hvor betydningsfull og inspirerende du var og er for meg, kristine. jeg håper vi sees igjen.

klem fra mette

Anne Liv Figved

05.07.2005

Hei igjen alle! 27 august faller bort! Ingrid har bursdagsfest. Hvis noen har lyst til å besøke meg for å minnes Kristine fra barne, ungdoms og voksen tiden er dere alltid hjertelig velkomne. Bare ring meg! Og ta en tur da!! Klem

Elisabeth

29.06.2005

Savner deg så utrolig mye!! Det er så tomt her i byn uten deg vennen min! Det har blitt sommer. I dag er det et halvt år siden vi fikk den fryktelige beskjeden...Det er så trist og jævlig. Er så glad i deg! Kyss på kinnet fra meg

kari anna

08.06.2005

Kjære søte deg! I går ble jeg endelig ferdig med det eviglange prosjektet mitt med å lime inn bilder fra 10 år bakover i fotoalbum. Så nå er det litt lettere hver gang jeg vil se igjen det jeg har av bilder av ting vi gjorde sammen. Det er fint å se på deg. Fint å se oss på sammen på papir. Men du er med meg overalt uansett. Og selv om jeg bare fikk dele fire korte år av livet ditt var du Miss Supermobila så det finnes knapt et sted i Oslo som ikke minner meg om deg. Jeg ser deg i Josefinesgt hvor vi så 9/11 sammen. Jarle og en kompis var der også, husker du? Også måtte du ha inspektør på besøk, for det luktet sånn etter forige eier og alle kattene, hehe. Vi spiser pizza på Kirkeristen. Kjøper sko til Ingrids bursdag på Byporten. Og på Tøyen dukker du opp. I leilighet på visning en søndag morgen ("jeg skal ALDRI ha parkett!"). Deg som lager Thaimiddag til oss i leiligheten lengre nede. Den nye bikini'en du hadde kjøpt ( jeg seg nok at du flotter deg i den på Elisabeth's siste bilder). På Grünerløkka - så klart. Svinsende rundt omkring i forskjellige leiligheter. Parker. Barer. På fest hos Stefan. Jeg kikker på deg over gaten når jeg har sneket til meg en barnevakt og lurt meg ut på Btiz. Første gang vi ble fulle sammen, hihi. Jeg tror det var Hans Jarle som kjeftet på deg neste morgen for at det alltid var så mange jentehår i dusjen. Og du som Kristine-tulle-nedlatende ba ham slutte å snakke stygt om venninnene dine, for det var meg som hadde dusjet sist (oops..). Jeg ser deg i halvsvime på sykesengen vis a vis med mine nyfødte i armene. Hører deler av det du sa, men noe er borte. Jeg var så langt borte selv. Så kjører du scooter rundt omkring. Vugger Helena i hengekøyen på Badmintonturneringen. Sitter i en stol med Kristoffer. Spiller xtra sett med meg mot Jon og Bjørn. Og utallige luncher. Rocky. Sitronkjeksene (bare våre!). Musical mails. Du som aldri skal ha en mann som ikke har en bra verktøykasse. Du som kommer knisende på jobb og har drukket champagne en time før. Frognerparken. Pæreis. Kristoffer gråter, du spør om ikke du kan få bære ham i bæreselen. Du som sier at "en sånn en vil jeg også ha!". Heklekurs. Strikketreff i båtforeningen. Sykletur med ølposer på Grøndland. Nachspiel yoga. Klovnen! Kyllingsandwich på Café Olsen før ordentlig yoga. Du som mobber den hvite vinterkåpen min. Du som reparerer den røde heklegenseren min. Kjetil og deg som skrur sammen sengen på gulerommet. Meg høygravid og alltid våken hører deg dusje om morgenen før du skal på jobb. Hjørnet ditt i sofaen. Den vonde popcornposen. Du er overalt. Hele tiden. Men jeg savner å snakke med deg. De har supre heklede bikinier i strikkebutikken bort i gaten som du bare MÅ se! En ny bra plate. En ny bra film. Helena som flørter med Atle (ærlig talt! kan 13mndbabyer gjøre sånt??). Kristoffer som synger. Helena som danser. Alt. Ingenting. Noe hele tiden.
Moren din hadde "treff på fredag". Jeg fikk ikke gått. Jeg var syk. Det tok en tid før jeg skjønte det, jeg har ikke vært syk på så lenge, jeg trodde egentlig ikke jeg kunne bli syk lengre. At det var noe som tilhørte fortiden. Men så lå jeg altså plutselig bare i feberørske. Jeg var så lei meg. Jeg hadde så lyst til å gå. Til å høre nye ting om deg. Kjenne deg bedre. Jeg er ikke ferdig med deg, jeg vil ha mer. Jeg sjekker disse sidene hver dag og blir like lei meg hver gang det ikke er noe nytt å lese. Jeg leter etter håndfaste bevis. Noe jeg kan se. Noe mer enn det jeg har inni meg. PC'en din eksploderte da jeg skulle lagre ned alt som var ditt på den. Var det du som gjorde det? Er det ikke sånn du vil vi skal huske deg?
Jeg prøver å huske at ingenting går til grunne. At energi aldri kan forsvinne, det tar bare andre former. At på den måten så kan du være hvorsomhelst rundt meg nårsomhelst. Av og til tror jeg jeg hører deg le. Og noen ganger er jeg helt rolig. Kjenner deg inni meg. Smiler til bildet av deg på veggen. Ingenting går til grunne. Du er et eller annet sted. Men jeg savner deg.
Jeg kommer alltid til å savne deg.

Anne Liv

04.06.2005

Hei alle sammen!
Det var utrolig hyggelig i går! Men så alt for kort tid sammen!

Lørdag den 27 august kl 15 samles vi igjen. Semsvn. 37, 3140 Borgheim. Gjerne med overnatting! Ta med barn, foreldre og alle dere vet har lyst til å samles. Ring, meld eller mail meg. anfigved@online.no
Gleder meg til å se dere alle igjen!

Mamma Anne Liv

12.05.2005

Hei alle sammen! Har så lyst til at vi alle skal møtes en gang snart og snakke om Kristine og kose oss litt! Jeg har stor tomt, men lite hus og kun en dobbeltseng, en køyeseng, en vinkelsofa og en gammel campingvogn med tre soveplasser. Men her er rikelig anledning til å slå opp telt, eller ta med campingvogn! Er det varmt har jeg to hengekøyer også. Fredag 3 juni er en fin dag! Vi starter ca kl 17 - 18. Jeg har tre griller som er stoore. Ta med mat og drikke så spiser og drikker vi, ser på bilder og hører på hverandres historier om Kristine. Gi meg tilbakemelding på 90516992.

mamma

10.05.2005

Kjære ungen min. nå har vi vært i Thailand og på Phi Phi og sett hva som skjedde, og jeg har forstått at du ikke hadde en sjanse og funnet ut hvor du mest sannsynlig var da bølgene kom. Du var jo så midt i som du overhode kunne ha vært og en 5 meters bølge bakfra og en 10 meters bølge rett på deg mindre enn ett minutt etter er det umulig å unnslippe. Jeg tror du var borte før du rakk å forstå hva som skjedde. Jeg er takknemmelig for at jeg fikk komme ned å se det så jeg selv kunne forstå og akseptere det bedre. Jeg har snakket med flere som var der under bølgen – skal hilse fra Jessica! Ei herlig jente – hun viste oss hvor du pleide å sitte og se tv og spise litt og hva du hadde gjort på visa diving de siste dagene før bølgen. Jeg skal tilbake å dykke med Jessica en gang, det er jeg helt sikker på. Kanskje jeg finner ut hva en dansende reke er da. Jeg vet du var sint når vi var på phi phi. Var det fordi vi dro ned med et system som bruker millioner på å få pårørende ned til luksus hoteller, luksusmiddager og luksusservice? Et system som ikke fungerte under katastrofen. Hvem hjelper barna der nede nå tenker jeg. Får de også millioner fra Norge? Hvor er menneskene og empatien i systemene, for andre mennesker og deres skjebne har jeg tenkt mange ganger i denne perioden siden du ble borte for oss. Hva lærte du oss? Jo nettopp det å ta vare på hverandre. Følelser, omsorg og støtte når det gjelder er viktig! Og også å nyte livet. Ronald, Kjersti og jeg skal på dykkekurs i år. Kanskje det er flere som blir med. Jeg vil så inderlig gjerne fortsette å ha latteren din i øret som jeg hadde da jeg snorklet i bukten der du omkom og så at det begynte å bli liv flere steder der. De store perleskjellene jeg så lukket munnen når jeg kom forbi og det var mange fargerike fisk der og flere ekle sjøpølser. De så ut som om de renset sjøbunnen – sjøens meitemark liksom, og jeg hørte fnisingen din i øret da jeg så krabber som smatt under steinene for å gjemme seg for meg. Jeg tok med meg noen skjell og snilehus fra phi phi for å legge på graven din. Takk ungen for at du var den du var, og er det du er for meg. Til vi møtes igjen – en lang varm mammaklem

kari anna

06.05.2005

savner deg savner deg savner deg

elisabeth

05.05.2005

Jeg tenker på deg hele tiden. Sier natta til deg hver natt når jeg går og legger meg.
Det er så lenge siden jeg har sett deg nå. Synes ikke det blir noe lettere. Savner deg sinnsykt mye.
Jeg er så utrolig heldig som har fått den superkule skinnjakka di. Jeg har jo lånt den av deg tusen ganger før. Du visste at jeg elsket den jakka og rakk tom. å fortelle det til Ronald at jeg digga den jakka. Nå skal jeg bare fikse foret så er den perfekt. (det er jo jeg som har ødelagt foret også..)

I dag har jeg kjøpt billett til Øyafestivalen i august. Gruer meg til å gå uten deg. Det blir første gang og helt ufattelig rart. Orker nesten ikke tenke på det. Våren og sommeren uten deg er en annen historie.. Uff.
Var på cafe med Ingrid og Anne Karin her om dagen. Vi snakket masse om deg og ble enige om at vi skulle gjøre alt vi kunne for å få en super sommer. Det vet vi at du hadde likt.
Jeg har ikke fått flyttet ennå da. Til helgen må jeg ordne med rosene. Det var det du som hjalp meg med i fjor. Selvfølgelig var det deg. Stilte jo alltid opp. Det ble strøkent. Husker vi fikk "lættis" når det gikk noen karer forbi akkurat i det vi sto og dro i en rot. Moro ;D
17. mai skal jeg drikke masse champagne for deg vennen min! Det er også en dag som blir veldig spesiell.. Er så utrolig glad i deg!! kyss på kinnet fra meg

Marte

04.05.2005

Hei Kristine

Jeg ser deg overalt - blonde lokker som suser forbi på Løkka i vårsol, en latter bak meg på Parkteateret, en Lucky Strike som freser på Bar Boca. Men hvor er du?

Nå kommer sommern og jeg kommer til å lete etter deg enda flere steder...

Gone, but not forgotten.

Klem fra Marte

PS: skal hilse fra New York, reiser dit om ti dager og ser deg sikkert der også, med en Cosmopolitan på 42nd str.

mamma

02.05.2005

senere i dag reiser vi til Thailand for å se hvordan du hadde det der Kristineungen. gleder og gruer meg til å se hva du så. Jarle er ikke med, han er ute og ruser igjen, ganske hardt denne gangen føler jeg. det er tungt og trist jenta mi, men vi velger alle å leve livet vårt som vi gjør. du levde så flott og hadde så mange flotte, varme, vakre mennesker rundt deg og det er utrolig godt å vite og føle! På kirkegården har du fått en nabo nå, litt vondt og se nye blomster og litt godt at du nå ligger midt mellom to. Vi leter etter en fin sten til deg og det er ikke lett. Den må jo representere deg og da kan jo enhver som leser her tenke seg hvor vanskelig det er!
Jeg steller litt en gang i mellom hos her og fru bergan også. husker du dem? da du var to år sto du ved gjerdet hjemme hos mormor og morfar og pratet med fru bergan. fru bergan uttalte: du verden hun kan jo konverserer hun.
Du var vel noe mindre den gangen mormor sto på kne over en stol og du beit deg fast i rumpa hennes (den var stor) så hun holdt på å le seg ihjel, hun kunne jo ikke få rørt seg for hun var redd du skulle falle.
Jeg har så mange minner jente mi, men det er lettere å skrive om dem fra du var liten for jeg er ikke så sikker på at du vil like de fra ungdomsårene like godt. :-)
mammaklem

mamma

18.04.2005

Hei jenta mi! Skriver mer jeg. Trine og jeg var på kirkegården og ryddet og rakte rundt deg mens vi mimret over alle minnene våre om deg. Husker du den gangen jeg og Jarle flyttet til Jan Jul og du var fryktelig sint og irritert over å måtte flytte helt til Nøtterøy. Du fikk bo i leiligheten i første etg alene en stund med komfyr, kjøleskap og madrass klarte du deg helt fint syns du. For å få deg litt blid fikk du en flaske av Jans hjemmelagede vin. Jeg reiste opp til deg en fredag for å sjekke om du hadde det bra og der hører jeg fra et skummende badekar - hi, hi, hi, hi - den var sterk. Et veldig blidt og fnisete fjes tittet opp av boblene og et stort glass hetvin vipper på kanten. Du gikk siste tiden på gymnaset den gangen og kom flyttende ut til oss andre da russetiden var i full gang - du var jo blitt sammen med en nøttlending som du hadde truffet på bussen ut - Nøtterøy var ikke så grusomt lenger!
Mammaklem

linda

01.04.2005

Hei alle! musikktips : ) Kim Ljung har gitt ei soloplate, "ljungblut" Den inneholder en sang til Kristine: Jesuva. Den kan kjøpes på Garden i Tønsberg eller Shadowland i Oslo. Les mer på www.ljungblut.com.

mamma

23.03.2005

Hei ungen min! Nå er det påske og du er med meg i tankene og lengselen. Det er snart vår nå og jeg savner deg verre enn før, blir det noen gang mildere?

husker du den gangen vi dro på norgesturne til fornøyelsesparker? vi hadde ruff med i den gamle røde bobla vår og vi sang og hoppet opp og ned på veien så hele den lille bilen gynget, det var gøy!! vi hadde vært på tusenfryd året før, så vi startet i kristiansand og fortsatte via stavanger og etter en runde hos familien i egersund og på bryne tok vi neste i skien, den var liten så da bar det videre til - hm hva het den igjen da, der du tok magasuget? Og så videre til familie i hønefoss og så var det bare lillehammer igjen, men da hadde både du og jarle fått nok og ville heller hjem til vennene deres. Da vi kom til den jeg ikke husker navnet på var ikke pengene vi ventet på kommet inn på kontoen, men lykklige fant vi ut at minibanken ikke kunne sjekke om det var penger på kontoen så da fikk vi ut noen allikevel. Vel hjemme igjen lå utbetalingsslippen der så da kunne vi gå i butikken og kjøpe det vi hadde mest lyst på av mat. vi hadde ofte dårlig råd og derfor var det så godt å gjøre sånne nytelsesting en gang i mellom.

Husker du den gangen jeg sa - hold på dritten og drikk vann unger, vi har ikke flere penger til mat. Du bakte bollekake som ble rå i bunnen og så drakk vi te med sukker i og dette levde vi på i to dager. Da var vi glad da når jeg fikk lønning igjen så vi kunne gå i butikken og kjøpte mat til kjøleskapet bugnet. Og så satte vi oss ned og nøt et herlig bord med ferske varer mens vi skravlet glad i vei om alle livets rare vrier. Da smakte ferskt brød med leverpostei godt da!

Og husker du den gangen du og jarle satt i badekaret og diskuterte. jarle ropte på meg og fortalte at du sa han ikke hadde livmor, og jeg svarte at nei det har du ikke gutten min. joho ho ho ho, sa han og så indignert på oss mens du smilte triumferende. Men så fortalte jeg at han hadde noe du ikke hadde også og da sa han at ha ha ha ha ha, du har ikke frø i pungen din du! Og så var dere i grunnen skuls. dere var vel ikke mer en 4 og 10 år den gangen. :-)

Og så husker jeg den gangen jeg sydde kjole til deg, du skulle på nyttårsfest og var vel rundt 15 år. Jeg har kjolen fremdeles og et fint bilde av deg i den, med sussetrut og 80 talls pyntet. du var så fornøyd med det jeg lagde og det er det så godt og huske på nå.

Vakre ungen min, jeg har sett på bilder av deg nå fra krabi, så jeg er sikker på at du er borte for oss, det gjør usigelig vondt og jeg savner deg så inderlig i dag. 26 mars er det tre måneder siden du ble borte og da skal jeg på minnestund i tønsberg og snart skal vi alle sammen ned til thailand, lurer på hva du så der. til sommeren skal jeg lære meg å dykke, husker du at du lovet å gå ned med meg da? Da hadde du hatt dykk nok til å ta meg med ned. jeg skal ta deg med i tankene mine når jeg går under vann. gleder meg til å finne ut hva du så der. og en gang skal jeg til thailand og se hva du så under vann der også!
Mammaklem

Annette

13.03.2005

Hei

Jeg vokste opp med Kristine på Eik i tenårene. Vi var 4 venninner som alltid var sammen. Det jeg husker best var de gangene vi var hjemme hos henne, Jarle og Anne Liv. De var veldig nære hverandre og hadde et utrolig forhold den gangen. Jeg misunte henne det... Vi drakk sammen for første gang. Har bilder fra den festen ennå. Synes hun var noe for seg selv, og jeg har utrolig mye fint å si om henne. Allikevel fant vi på mye på mye spikk sammen. Uten å gå inn på detaljer, har jeg gjort mye gæærnt med henne, som allikevel er gode minner i dag. Traff henne sist i desember og har egentlig litt dårlig samvittighet for at jeg ikke tok meg tid til å høre mer om livet hennes. Hun lærte meg at det var ok å være seg selv, og jeg er stolt av de minnene bare vi to har.....

heidi

07.03.2005



den siste gangen vi fikk sett hverandre var mye over ett aar siden. som vanlig var det middag hos marte og gaute.

-som vanlig...

jeg skulle ha kommet hjem sist sommer, men fikk ikke groent kortet mitt saa jeg kunne ikke dra fra usa. ja, ja, tenkte jeg. Det var jo veldig dumt, men jeg faar jo selvfoelgelig sett familien min og vennene mine om noen maaneder.

-selvfoelgelig...

du sendte meg innbydelse til 30 aars dagen din selv om jeg var i new york. aa, det hadde vaert saa goey! tenkte jeg, men jeg kan ikke dra. faar satse paa at hun har bursdags fest neste aar jeg kan dra paa.

-neste aar

julen kom og jeg hadde fortsatt ikke faatt groent kortet mitt. " vi faar feire neste jul i norge" sa jeg da.

-neste jul...

Jeg kjoepte masse kanel tyggis som jeg skulle sende til deg, men saa tenkte jeg at jeg kunne jo bare gi det til deg neste gang vi saa hverandre.

-neste gang...?

kristine, jeg sitter her i new york og tenker paa deg. de middagene vi hadde hos marte og gaute var ikke vanlige i det hele tatt. de var fantastiske! vi hadde det alltid saa goey, og koselig. middagene var ofte en avslutning paa en lang og fin sommerdag, eller en lang og moerk vinterdag. Eller en hoest dag… eller en vaar dag….noen ganger bare tullet vi- andre dager hadde vi serioese diskusjoner. marte ble veldig foernoeyd naar vi tok oppvasken, og da var det alltid litt tid vi fikk snakket sammen bare vi to. Vi moettes jo ikke noe saerlig utenom “gjengen”., men det var alltid en selvfoelge at du var en del av alt som skjedde. Hver gang jeg hadde fest var det en selvfoelge aa be deg, og du kom alltid. du kom til new york med marte I 1999 og vi feiret bursdagen min paa brasiliansk restaurant. jeg skal hilse fra alle du traff der og si at de er lei seg for det som har skjedd. de husker deg alle sammen. det er det du er kristine- en person man aldri kommer til aa glemme. Du var saa flott kristine-saa aerlig og toeff og kuul.

nei det er absolutt ingen ting som er vanlig eller selvfoelgelig. det blir ikke noe neste aar eller neste jul med deg, men jeg er helt sikker paa et det blir en neste gang. det var jo gjennom marte vi traff hverandre- saa jeg blir med henne til kirsebaerdalen jeg.

Du lager kaffe- jeg tar med kanel-tyggisen.

kari anna

06.03.2005

fjerdedesembertotusen

Du ville ha deg frabedt enhver form for kake. Nærmere tretti enn tjue var absolutt ingenting du ville feire, sa du. Men selvfølgelig spiste du. Jeg hadde akkurat begynt i KF. Vi hadde ikke rukket å bli venner ennå, men allerede da du tok i mot meg på jobbintervjuet visste jeg at jeg ville like deg. Det tok ikke så lang tid før du ble fornærmet hvis jeg jobbet overtid uten deg. Vi spiste sandwicher på Café Olsen, slåss om den lille grå radioen og fikk gratis yogatimer. Vi drakk pils etter jobb, drinker i helgene og fniste uhemmet.

sjettemarstotusenogen.

Feiringen av min treogtyveårsdag var en vits. Du og jeg hadde brukt opp alt som var av krefter kvelden før på Spellemann med tilhørende og ikke-tilhørende nachspiel. Du hadde egen kjole, mens jeg hadde tyvlånt klær av min søster og mot slutten av kvelden lot vi som vi var engelske. Sikkert veldig overbevisende. Våren og sommeren kom. Jeg flyttet inn i Bjerregårdsgt. Du var med meg på So What, jeg var med deg rundtomkring. Vi snakket musikk, vi snakket politikk, vi snakket jobb, vi snakket gutter. I september fikset du en genser for meg da jeg skulle på date. Ingen kan se at den er reparert.

fjerdedesembertotusenogen

Jeg lå på sykehuset og gikk glipp av tjuesyvårsdagen din. Vi hadde jobbet hardt, men supert sammen hele høsten inntil jeg ble syk. Vi så Twin Towers rase sammen. Vi hadde tatt flere yogatimer, men drukket litt færre drinker siden date’n min hadde gått så bra. Vi hadde fortsatt felles lunchkasse og kunne snakke om alt mellom himmel og jord. Plutselig var jeg syk. Du støttet meg rundt da jeg knapt kunne gå etter operasjonen. Så sa vi opp i KF sammen.

sjettemarstotusenogto

Kjetil tok meg med til Roma på fireogtyveårsdagen min. Du hadde akkurat sluttet i KF, mens jeg hadde latt meg overtale til å bli. Ting var blitt rart mellom oss. Vi småkranglet. Du rakte ut hånden, men jeg var ikke klar. Lenge var alt jeg visste om deg ting Mari fortalte.

fjerdedesembertotusenogto

Jeg sovnet! Og gikk glipp av tjueåtteårsdagen din. Argh! Jeg traff deg igjen gjennom Mari på høsten en gang og en kartong rødvin en dag senere var vi tettere enn før. Vi hadde sett hverandres dårlige sider og valgt hverandre på godt og vondt. Jeg fortalte om livet med Kjetil, du snakket mye om moren din den kvelden. Og så fant vi ut at du burde komme tilbake til KF, selv om ingenting der hadde forandret seg noe særlig. Jeg kjente på hvor mye jeg hadde savnet deg.

sjettemarstotusenogtre

På femogtyveårsdagen min ga du meg en veske du hadde laget selv. Jeg hadde feiret i en uke og vi fniste hele kvelden. Like etterpå begynte du i KF igjen og det var en fryd å ha deg tilbake. Vi leste Rocky i lunchen. Dagene på jobb var plutselig morsomme igjen. Og vi drakk flere drinker, hilste våren, fjollet oss på byen. Vi syklet omkring, spiste middag med søsteren min, så filmer og sladret om KF i sofaen.


fjerdedesembertotusenogtre

Du inviterte på jeg-er-ikke-tretti-fest og endelig kom jeg meg i bursdagen din. Very pregnant though, så det ble ingen drinker på meg. Jeg hvisket til deg at jeg var sikker på at det var to og vi fniste under møtene på KF da vi fant to babybåter inni min mandarin. Du flyttet rundt som vanlig og bodde en stund hos oss på veien. Jeg var sykmeldt etter at tvillinger ble fastslått og ringte deg flirende på jobb og forhørte meg om når du var hjemme til middag. Du stønnet oppgitt, men ble glad da du kom hjem til ferdig mat. Vi mailet om fremtiden og fant ut at vi kunne jo gå på Blindern sammen. Du ville gjøre ferdig mastergraden din, jeg sa jeg ville bli oceanograf og ekspert på tsunamier. Du spurte hva det var og jeg forklarte.

sjettemarstotusenogfire

Du var i Amsterdam og feiret Ingars bursdag da jeg feiret min seksogtyveårsdag, men du kom så fort du var tilbake med velvalgt gave fra Accessorize. Du lærte meg å hekle til påske og jeg sms’et deg for hver ting jeg fikk til. Vi strikket og solte oss i båtforeningen mens Kjetil hadde vårpussen. Du var en like super venninne for høygravide meg som du hadde vært for single meg. Vi gjorde andre ting, men hadde det fortsatt like gøy. Tjuesjetteapril hilste du på mine 1 dag gamle barn på Ullevål. Så gikk vi turer med dem. Spiste is i Frognerparken med hver vår baby i bæresele på magen. I august fikk du endelig vært med på Badmintonturneringen min

fjerdedesembertotusenogfire

Jeg gikk glipp av bursdagsfeiringen din igjen, denne gangen fordi vi hadde navnefest for barna samme dag. Høsten min hadde vært beintøff; Kjetil var alvorlig syk og jeg så deg så alt for sjelden. Men jeg fikk små oppdateringer om deg og Ronald. Og så kom dere på besøk en lørdag formiddag rett før du reiste på turen du i fjor så høyt og klart erklærte at du skulle ta: ”Neste jul så reiser jeg langt bort!” Og dere var så søte sammen. Og jeg var så glad på dine vegne. Også hadde du med gave til meg enda det var du som akkurat hadde hatt bursdag.. Jeg strikket (!) gave til deg, men den var ikke ferdig. Dagen du skulle dra prøvde jeg å rekke innom deg med gaven men elektrikeren hjemme ble så forsinket. Så dro du. Og så ingenting. Borte. Tror ikke noe på det. Leser listene hver dag, snart må jo navnet ditt være strøket. Snart står det at det var feil. Snart kommer du. Snart klemmer vi. Snart klør du Lillebjørn bak øret. Snart teller du tennene til Helena og beundrer Kristoffer når han står uten å holde seg fast. Snart hvisker vi hemmeligheter. Snart forteller du meg hvorfor den siste ponchoen min ikke ble slik oppskriften sa. Snart ser vi på solbriller. Snart sladrer vi i sofaen. Snart krangler vi om Redd Barna. Snart ligger vi opp ned og drikker drinker.

sjettemarstotusenogfem

I dag fyller jeg tjuesyvår.
Kommer du?

Tove

03.03.2005

Hei Kristine

I 4. klasse på barneskolen møtte jeg deg for føste gang. Du kom flyttende fra Andøya til Tønsberg. Jeg hadde aldri hørt om Andøya og heller ikke om noen som hadde flyttet rundt 11 ganger i en alder av 10 år. Du var spennende fra første stund. Det første stedet du bodde i Tønsberg var i det lille røde huset ved TBG gymnas. Jeg husker veldig godt hvordan dere hadde det. Det var en koselig stue, et soverom med køyeseng, bad og et kjøkken du måtte ut av for å skifte mening. Dere hadde mange hamstere som "fjerta" overalt. Mange av dem ble plutselig bare borte. Jeg er ikke sikker på om Anne Liv slapp de ut i skogen for å "forsvinne" eller om de bare døde naturlig. Jeg satt meg i alle fall på en i sofaen.

Etter hvert flyttet dere til det blå huset på Eik. Du hadde jo det største rommet. Knall rosa - og du likte å ha det ryddig. Jeg lånte klær av deg og du av meg. Det vil si at jeg gikk med genserene til Anne Liv og du med olabuksa til pappan min. Du var så flink til å lage din egen stil. Jeg husker spesielt en olabukse som du sydde om og satte mange lapper på. Olabukser du lagde, kjøpte vi kopier av i klesbutikken. Du har jo alltid vært så kreativ.

Jeg sov ofte over hos deg i det rosa rommet. Vi sov i samme seng for det var så koselig. Det rare var at det var et par ganger at jeg klødde så veldig etter en overnatting hos deg. Jeg hadde små røde nupper på kroppen. Det hadde du også, så vi klødde og klødde. Moren din kunne fortelle at det desverre var "fuglelus" i sengen. Hun hadde en skikkelig jobb foran seg med å fryse ned og vaske seng, klær..... "you name it".

Dere hadde en rød boble og en hund som het Ruff. En gang husker jeg at vi kjørte bobla uten vindu. Det blåste fælt.

Kristine, vi "forsket på livet" sammen i tenårene. Vi festet sammen for første gang, vi fortalte hverandre om gutter og vi fant på så mye spikk. Morsomt å tenke på hvordan vi planla hver fest. Hvem kan kjøpe øl til oss? Hvem har fest? Hvor skal vi sove? Husker så godt vår første fest. Anne Liv hadde laget gryterett og jeg leverte alt i retur i potetåkeren til naboen. Jeg har et stort arr på låret som et "minne" på en av våre byturer i tenårene.

Og du - den stemmen vi lærte oss har jo flere hørt til tider. Den har jeg lært Mads! He- he.

Du spilte forsvar i fotball. Kanskje ikke helt din greie, men du var i alle fall ikke redd for å gå rett på motstander. Jeg tror du likte basket veldig godt, men etter at en i klassen kastet ballen rett i "nullet" tror jeg du endret mening. Du brakk nesen og så ut som et fargekart i ansiktet. Du sverget på under bedøvelsen på sykehuset at du aldri skulle drikke. Vel, så feil kan man ta.

Jeg sitter her nå med flere brev og kort jeg har fått at deg. Du har jo gjort og opplevd så mye. Du gikk på høyskole i Kristiansand, du bodde 1 år i Belgia, du var ryddepike på et hotell i Lillehammer og for å ikke snakke om alle ferier du har hatt verden over. Så stolt jeg er av deg.....! Du avsluttet hvert brev og kort med: "jeg er glad i deg. xxx Kristine". Om jeg bare kunne si til deg nå at jeg også er glad i deg..........

Jeg husker så godt en kveld for et par år siden i Oslo hvor vi satt og snakket om vårt vennskap. Jeg fortalte deg at du var den jenta jeg følte jeg kunne si alt til uten at for mye ble analysert og misforstått. Det mener jeg også en dag i dag. Kanskje fordi du hadde en unik evne til å se det positive i alt og ikke ta alt så alvorlig slik vi jenter ofte gjør. Det var alltid så godt å prate med deg. Jeg vet også at du satte pris på stillhet. Vi kunne ligge på hver vår enda av sofaen uten og si så mye. Bare nærværet var nok.

Etter at jeg flyttet fra Oslo i fjor, har vi hatt sporadisk kontakt. Jeg har bygd hus i Tønsberg, byttet jobb, vært gravid og fått en sønn. Det er så vondt å tenke på alle de gangene man har tenkt til å ringe deg, men ikke gjort det. Bursdagen din når du fylte 30 og jeg ikke kunne være der. Det er så mye man skulle sagt og gjort............! Men det nytter ikke å tenke slik. Det gjør alt bare vondt verre.

Kristine, jeg er som du kanskje vet på graven din flere ganger i uken og prater med deg. Jeg velger å tro at du er der. Jeg vil nemlig at du skal være der. Jeg tenner lys for oss alle. Tenker på alle Oslo som ikke får vært der så ofte som meg. Når jeg går fra kirkegården får jeg en følelse av ensomhet. Jeg velger å tro at det er fordi du IKKE skal være der. Jeg blir så jævlig sint. Noen dager går det virkelig opp for meg at du ikke er der, andre ganger skjønner jeg ikke hva som har skjedd i det hele tatt. Jeg tenker at vi skal møtes eller ringes snart fordi det har gått en stund siden sist...........!

Kristine, du vil være med oss alle hva enn vi gjør og hvor enn vi går. Vi skal skåle masse for deg når vi er samlet. Vi skal prate om deg og fortelle historier. Du har satt for mange sterke spor til å bli glemt. Er så glad i deg.......

Kristine, jeg har prøvd å lære meg "shake`in that as, shake`in that as" bevegelsen mange ganger, men jeg klarer det desverre ikke. Åh, så fantastisk flink du var til å danse.
Jeg velger å avslutte her med et bilde av deg i hodet på dansegulvet. En festblid og fornøyd Kristine med mange beundrende tilskuere.................

Tove


mette

26.02.2005

Hei jenta mi!

Jeg møtte deg første skoledag i 1990 på Tbg. Gym. Du satt ved siden av meg, og jeg ble betatt av deg ved første øyekast. Det var noe eget ved den høye, slanke dama, noe naturlig og ekte. Allerede etter 4 dager fikk vi gult kort av Henning Wold fordi vi tilfeldigvis var fraværende begge to 5. time fredag. Det var en engelsk-time, husker jeg. Vi syntes det var stas at vi kunne skrive melding sjøl, men sannheten var vel at vi fullstendig hadde glemt tid og sted der vi satt rundt kjøkkenbordet ditt og skravla. Jeg vet ikke hva det var som gjorde at vi matcha så bra, vi var jo så ulike på mange måter. Men du utfordret meg på en spesiell måte, som ingen har gjort verken før eller siden. Dessuten var du så ærlig og så raus. Jeg har kommet over årboka fra Tbg Gym fra 1992 der du har skrevet: "Jeg er kjempeglad i deg. Glem ikke så koselig vi hadde det da du bodde hos meg". I flere uker bodde jeg hos deg i det store huset på Eik. Du var så selvstendig og utviste en modenhet som jeg misunte deg allerede da.

Jeg har kjent deg i nesten 15 år, men vi har sjelden bodd i samme by. Det har derfor blitt mange laaange brev og mailer, mange overnattinger, samt lange telefonsamtaler. Du regnet ut en gang hvor mange timer og dager vi har prata sammen på telefon siden vi ble kjent - det er ikke få. Det er forferdelig vanskelig å akseptere at det ikke skal bli flere.

Da jeg kom til Oslo i 1998 for å begynne på Blindern, var du guide og lot meg ta del i ditt enorme nettverk. Du imponerte med kunnskap om både mennesker og fag, og jeg beundra dine kontaktskapende evner.

Jeg har mange gode minner fra diverse 4. desember`e opp igjennom. Festene dine var alltid så morsomme, for du hadde fantastisk mange bra venner. 30-årsdagen din er nevnt mange ganger, og er naturlig nok et herlig minne for mange av oss, men jeg kommer aldri til å glemme bursdagen din i 1998. Du hadde vært i Thailand i 3 måneder og kom hjem og gjennomførte hjemmeeksamen i stua til Geir og meg. Jeg tror du var ferdig 3. desember, det var ialllfall en torsdag. Du hadde rukket å bli godt kjent med Geir, og dere måtte naturlig nok ta en pils etter kl 24 - du hadde jo bursdag. Jeg skulle ha eksamen dagen etter, og lot dere sitte alene, selv om jeg aldri så mye ville være med. Pottesur for at jeg ikke kunne være med. Det hjalp lite - jeg strøk allikevel... "Der kan du se, du kunne like gjerne vært med", var din selvfølgelige reaksjon dagen etter. Og det var jo sant. Du var så flink til å LEVE og til å gjøre noe bra ut av alt.

Etter et par år i Oslo, flytta jeg til Holmestrand med kjæresten min. Du syntes jeg var kjip som flytta "på landet". Men jeg glemmer aldri ansiktsuttrykket ditt da jeg spurte om du ville være forloveren min. Du var så søt og ble så ivrig at du fortalte det til bartenderen på kafeen vi satt på, og han spanderte cola på oss ;-) Du gledet deg stort på mine vegne, til tross for at du som presten sa, den gangen ikke hadde noen tro på den store kjærligheten...

I oktober 2003 troppa du opp på sykehuset i Tønsberg, til tross for at jeg ikke hadde svart på ca 20 beskjeder fra deg i løpet av to dager... Jeg var fullstendig oppslukt i meg selv og min lille sønn, men jeg satte vanvittig stor pris på at du slang deg på en buss etter jobben, bare for å se det lille nurket mitt.

I dag har jeg tørka støv av bildet av deg i stua. Det må bety at det har stått der en stund, men det betyr ikke at jeg har vent meg til tanken på at du ikke skal komme tilbake. Jeg har fortsatt vondt for å fatte at du er borte for meg, at du aldri mer tar telefonen når jeg ringer, at jeg ikke kan komme ramlende inn på uanmeldt overnattingsbesøk når jeg ikke rekker siste toget hjem fra oslo, at vi aldri mer skal se 3 filmer på rad i sofaen i Bilet, at du aldri mer skal komme smilende med åpne armer og en god klem, at du rett og slett ikke skal være der for meg mer.

På mange måter har du vært et forbilde, Kristine. Vi har vært uenige mange ganger, og vi har diskutert både viktige og uviktige ting. Du er forresten en av de få jeg vet om som faktisk har LEST bøkene fra Kulturbiblioteket (og ikke bare hat hatt dem som pynt i hylla), og som kunne diskutere dem etterpå. Jeg håper og tror at jeg har bidratt med noe for deg også. Du var det mest levende mennesket jeg noensinne har kjent. Tomrommet etter deg vil aldri kunne fylles, men jeg er takknemlig for alt du har gitt meg. Savnet kan ikke beskrives. Jeg håper vi sees igjen.

Linda

12.02.2005

Kjære Kristine, venninne og pusekatt, hi hi.

En dag i 4. klasse fortalte frøken oss at i morgen begynner det en ny jente i klassen vår og hun heter Kristine og hun er kusina til Eidi i 5.
Allerede på barneskolen var du en jente å legge merke til!

Du er en god venn og du skal alltid være med! Slik du alltid var!
Jeg klarer bare ikke å begripe at du aldri skal ringe igjen, ikke komme hjem igjen?
Faen i hælvete er min kommentar til dette!!! og når jeg kommer dit; full av fornektelse og sinne . . . tenker jeg at jeg skal være takknemlig for å ha hatt deg som venn og den tiden vi faktisk fikk også blir jeg litt glad av tenke på deg og alle morsomme episoder eller andre ting. Men så når den gleden kommer, dukker den vonde sorgen opp med en gang fordi det jeg vil ha er det jeg kan ikke få! Jeg ha mer! Det var ikke nok! Du dro på ferie og kommer ikke tilbake! Det kan ikke være sant . . .denne siden skal være til minne om deg, og jeg kikker på bilder og leser de fine tingene venner husker og sier om deg hver dag. Det er fint! Det dukker så mange minner og historiene er talløse. Du er en person som har satt spor etter deg og det er ikke alle forunt. Det var fint å få være din venn!

Kvelden før du skulle dra snakket vi sammen på telefonen, jeg ville ønske deg god tur og du tok deg tid og var så fornøyd selv om du hadde mye å gjøre. Nå skal det sies at du var en moderne kvinne så du hadde nok plugga proppen i øret og som en ekte kvinne kunne du utføre flere ting på en gang. Jeg hørte det gikk for seg i kopper og kar, plutselig kom det glidelås-lyder med mer og selvsagt musikk i bakgrunnen: Her skulle det pakkes og helst ryddes før Ronald skulle låne leiligheten din mens du var borte. Så tulla du litt om at kanskje Ronald skulle få rydde siden han var med på den middagen vi hadde hos deg som gjorde det hele nødvendig. Men neida det ville jo ikke være så koselig for han mente du. Så sa du sånn: Å nå skal jeg kose meg litt hos Kristine, oj her ser det ut som et bomba horehus, hi hi, nei det gikk ikke an. Så måtte vi avslutte for du skulle også pante flasker før du skulle treffe Kjæresten din, som du pleide å kalle han med etterfølgende Kristine-fnising, på restaurant om en time.

Vi har gjort litt av hvert sammen, vi reiste 1. gang til Roskilde sammen, det var i 1996. Da blei Elisabeth, du og jeg plukka opp på Oslo S av Gla’bussen, the festival veechle også bar det avgårde sammen med de andre festivalfarerne og møtte Trine A. der for hun hadde jobb for Festivalen. Det året var det mange konserthøydepunkt, bl. a. Rage Against the Machine. Vi fant hverandre igjen etter konserten med gjennomvåte olabukser etter all trengselen foran scenen (jepp vi var heeelt foran : ), øl, vann og ganske sikkert litt svette også, he he. Hvile litt, kompensere væsketapet med litt mer øl, nam nam varm øl. Vi møtte også to stykker du kjente fra Oslo, Blindern ? – var det Ingrid kanskje og en til, de hadde bånd fra året før. Imponerende.

Du kledde festivallivet med en gang, og selv med søle til knærna så du stilig ut!!
Er det mulig? For Kristine, oh yes det var mulig! Hvordan det gikk for seg er ikke lett å si, var det de kule brillene? Eller sveisen? Kanskje de møkkete buksene, he he.
Jeg tror det var dama! Holdningen! ”U got away with it” som man sier.
Du elsket ideen om all musikken og alle bandene på et sted, bare gå rundt å kulen, kanskje ta en øl et sted, kikke litt i bodene på alskens ting og tang; skal jeg ha en ny tåring, kanskje no fint til i ørene eller en ny sak til navelen? Jeg husker at den du var mest fornøyd med hadde en lys lilla stein som glitret mellom armene til blekkspruten. Sulten nå, spise litt da også rekker vi neste konsert. Ja ja, ikke no stress. Jeg hører deg for meg snakke om festivallivets gleder! Du digga det!

I fjor en gang blei du med meg på en middag som jeg skulle på med jobben på Hvalstrand bad. Vi har snust litt på arkitektur så du var naturligvis interessert å bli med dit (flott eks. av et funkis-bygg) også var det gratis middag m vin, mmmm! Nydelig kreps og annet digg fra sjøen perfekt for veggisdama, jada. Etter middag blei det spilt opp til dans og så spilte de noe som var linedanceaktig, og alle prøvde og ingen fikk det til. Da var det Berit pekte på Kristine og sa du kan det, gå foran og vis oss!
Du kikka deg litt rundt, trakk på skuldra og tenkte vel ja ja hvorfor ikke. Du gikk fram med et lite smil og en hånd ved munnen akkurat som for å skjule smilet eller hva vet jeg og med hodet lett bøyd før du hever det når du er kommet frem og ber alle stille seg på linje.
Jeg blei stående nesten bakerst til høyre å prøve meg på linedance sammen med resten av gjengen. Og foran stod venninna mi å underholdt en 20-30 stykker, my God!!
Jeg synes det var kjempekult og var veldig stolt av deg!

Vi snakka om det en gang – hvor stas det er å ha gode venner også klappa vi hverande litt på skuldra og skålte . . . også kom vi på det, Herre Gud; vi har kjent hverandre siden vi var 10, ha ha ha – fett! Vi kom nærmere hverandre etter årene i Oslo og det har vært fantastisk!!! Jeg er deg evig takknemlig!

Husker du den gangen vi røkya sigar . . . vi var 15 år!
Jeg tror de het Bambino’s , det var du som pleide huske hva de het, jeg hadde de med hjem fra språkreisen og de skulle vi teste. Vi røyka de ikke inne på rommet ditt da, men gikk ut, det så nok bra ut, he he. Der rusla fjortisene (el. 15 da ; ) nedover gata på Eik med hver sin sigar i munnviken. Det har slått opp latterdøra hos oss et par ganger når vi har kommet på det, morro!

Jeg kommer alltid til å savne deg Kristine! Vi kunne snakke om alt, du var en virkelig god venn! Du kunne lytte, sette deg inn i enhver situasjon også tilslutt komme med en utredning av problemstillingen og med forslag til veier å gå! Du kunne også si at pøh, dette er ikke no bry seg med, blås i det! Og du var alltid takknemlig for hjelp med å flytte, det hendte for å si det sånn, at det kom en telefon eller mail om at du skulle flytte siden du tross alt har flytta kun ca. 42 ganger – utrolig!

Jeg har lært mye av deg! Tusen takk! Takk for alle meningsfulle rødvinskvelder, morsomme byturer, kreative verkstedkvelder, gode og dårlige filmkvelder, musikktips, parkliv, øyturer og nye venner. . . det er faktisk så mye å takke deg for at jeg er redd jeg vil glemme noe. Men men, det ville ikke brydd deg, du mente det bare var å gjort ting, få det unna liksom, get on with it!

Min interesse for film og tegneserier ville ikke vært den samme uten din inspirasjon. Takk for at du introduserte meg for Cinemateket og nye sider i filmens verden. Der møtte jeg også Geir og Ingar for første gang ettersom vi hadde felles glede av film. Jeg fortalte deg at jeg synes at du har så mange hyggelige venner jeg møtte gjennom deg. Du var et menneske som holdt kontakten med venner fra ulike steder, hjemsted, studier og arbeid. Det er et eksempel til etterfølgelse når vi ser hvor mange vi har vært sammen i sorgen.
Du svarte: ja ikke sant, hi hi. Din neste tanke var at du kjente så mange som egentlig ville passe sammen og det skulle du gjøre noe med. Og det gjorde du! Inkluderende er et ord som beskriver en av dine mange egenskaper. Det er det mange eksempler på som middager hjemme hos deg eller fredagspils på Bar Bocca m.m. Jeg fikk møte Marthe og Gaute da du mente at vi hadde noe til felles, utrolig fint tenkt søta! Vi endte alle fire på Strykejernet kunstskole hvor de arrangerer onsdagskroki. Modellen dukka ikke opp og vi blei sittende og bite negler mens diskusjonen begynte om hvem som skulle stå modell i stedet, heldigvis var en som meldte seg.

Din tanke med tegningen var at det skulle bringe deg videre i planleggingen av fremtidig salg av egenproduserte klær. Du hadde store kunstneriske evner og alle som har sett plaggene dine blir målløse. Du var i gang og jeg vet at du ville fått det til! Vi satt av og til på kveldene hjemme og tegnet, jeg for å bli bedre i forhold til arbeidsskisser i min jobb, du for å designe nye kunstverk og bli bedre på å presentere ideene dine på papiret for hodet ditt var fullt.
Du presenterte meg regnskapet for firmaet ditt en gang mens du lo og la frem underskuddet. Det er ikke poenget, ikke var det stort heller, poenget er at du hadde full kontroll og la stein på stein! Selv der hadde du evner og det er meget uvanlig og veldig imponerende! Både kunstneriske evner og økonomisk innsikt! Du er rå!

Det er vanskelig å bruke få ord om en dame med så mange sider. Nå må jeg henge tastaturet til tørk. Glad i deg!

Sleng på en kubbe til søta, jeg skal ta med no godt til kaffen!
Superpusekattklem
Linda

Sitat Kristine:
”Modesty Blaise er tøffere enn James Bond!”


mamma

11.02.2005

Hei igjen ungen! Det svever så mange historier gjennom hodet mitt og en jeg husker godt er fra den gangen jeg jobbet på Saba. Du var vel en 10 - 11 år og jeg var ganske frustrert over den irriterende saken at det ikke var samarbeid mellom ledelsen og staben på gulvet. Da jeg kom hjem en dag full av irritasjon sier jeg underskyld meg ungen min men nå må jeg bare få frustrasjonen ut over dette elendig fungerende hiriarkiet jeg jobber i. Og så fortalt jeg hele historien. Jeg sier takk og undskyld meg og du forsto vel ikke så mye av det her. Hvorpå ungen min med et klart intelligent blikk forteller meg at det tror jeg at jeg gjorde mamma! Og det tror jeg også. Var det her jeg la grunnlaget for dine senere irritasjoner over dårligfungerende ledelse tro? :-)

Hun begynt også svært tidlig med ord og var vel rundt 1 år en dag hun titter opp på meg med det vakre blikket sitt og sier høyt og tydelig - sex er godt mamma. I min voksn hjerne gikk det mange forvirrede tanker rundt før min vakre datter løfter hånden med en mariekjeks og gjentar - sex ER godt mamma. Ja svarte jeg kjeks er godt ungen.

Og så var det den gangen jeg bodde i campingvogn i en 4 måndes tid. Kristine kom på middagsbesøk som vi lagde i en bod som jeg hadde liksomkjøkken i. Vi spiste inne i campingvognens daybed (den ene delen bruktes om dagen og den andre om natten - altså en nightbed) Der satt vi altså i budda stilling og spiste god vegetarmat og pratet. Hun forteller meg at hun skal nordover for å jobbe med reklame for å lære noe mer om det faget. Men det hadde vært godt å ha en pels og noe så jeg ser litt flott ut og holder meg litt varm. Hvorpå moderen går ned i lagringsboden og plukker frem en persianer og en kort bisamrottejakke. Hvopå Kristine slenger med nakken og sier perfekt i det hun valser ut av campingvognen midt på vinteren og blir kjørt til toget.

En annen gang feiret vi jul sammen da jeg bodde i ungdomsbofellesskap på Majorstua. Vi bestemte oss for at vi ihvertfall skulle bli full og så lekte vi herskap og tjenere mens vi klaget over det mangelde rullebordet som burde verdt mellom kjøkkent og stua. Men maten ble god den og vi ble fulle vi og pakkene ble åpnet og ringt rundt og takket for. En morsom julaften!

En sommerferie med pappa som hun var på rundt 10 årsalderen fantes det to like hunder på stedet. Den ene var snill og den andre måtte de holde seg unna fordi den kunne bite. Kristine visste hvem som var hvem av bikkjene hun, men hun måtte bare bort på den farlige for å sjekke ut om den egentlig var det. Dermed ble hun bidt ved øyet. Først i fjor våget hun å innrømme til meg at hun hadde visst den gangen at det var gal hund hun gikk bort til.

Dikt opplest i minnestunden (av pappa Kjell)

10.02.2005

Hvorfor er noen mennesker mer takknemlig og lykkeligere enn andre? Kristine var det.

Hun verken eide mer eller kunne spesielt mye mer. Hun opplevde ikke mer enn mange andre, men hun så annerledes på alt.
Hun så med hjertet

Sola skinte ikke mer på henne, men hun la merke til solskinnet
der og da og det gledet seg over det!

Livet hennes besto ikke av flere timer en andres,
men hun brukte tiden på det som for henne var viktig.

Hun brukte tiden til å leve.

Et lykkelig, takknemlig menneske som forsto mye av livets mysterier.
Det var Kristine.

Eirik

10.02.2005

Kjære Kristine!

Vi var mange som begynte på sos.ant. grunnfag i 1996. Jeg husker deg godt selvom jeg ikke kjente deg så godt med en gang. Helt kort på håret, litt sånn typisk "tønsberg freak" husker jeg at jeg tenkte. : ) Du var tøff, rett på sak alltid med et smil.

Jeg satt og tenkte på alle disse årene, og det er faktisk de siste årene jeg har flest minner om deg. Spesielt fra alle hverdagene hjemme hos Marte og Gaute hvor vi spiste dem ut av huset. (Hi Hi). Vi lo av det da vi hadde pinnekjøtt middag hos dem noen dager før du reiste til Thailand.

Vi hadde jo også blitt en gjeng som kom godt igang med å spille basket på Lakkegata skole, og jeg husker de gangene du kom rasende inn i skolegården på scooteren du hadde lånt av Ingar. Det var liksom deg. Av en eller annen grunn så husker jeg så godt prosjektet ditt rundt strikkemaskinen du ville skaffe deg. Jeg husker at du var på utkikk etter en, at du fant en, men jeg vet ikke om du tok den i bruk. Den var visst ikke helt i orden : ) Jeg husker så godt smilet ditt, latteren din og de gode klemmene du gav med et kyss på kinnet. Jeg husker godt den fine måten du småertet meg litt. Jeg husker kalde vinterdager da vi slo følge hjemover etter en middag hos Marte og Gaute og småpratet. Jeg husker flere sommerdager på Hovedøya, grilling, bading, en liten oase på Hovedøyas vestside. Jeg tittet i fotoalbumet mitt her om dagen og så at jeg hadde satt inn to bilder fra utallige turer på hovedøya. Jeg tenkte nemlig en gang at jeg måtte ta noen bilder derfra siden jeg tilbrakte så mye tid der om sommeren. Det var to bilder, og de var av deg og Gaute en sommerdag i 2003. Jeg husker nyttårsfeiringen 2000 hos deg og Gaute. Jeg husker at Marte og jeg var hjemme hos deg og lagde pizza og så på video. Så mange minner dukker plutselig opp om helt vanlige dager, uten noe helt spesielt som har skjedd, bare tid som jeg har tilbragt hvor du var der. Fine tider, gode stunder, hverdager.

Det er godt å ha fine minner om deg og jeg er sikker på at du følger med på alt som skjer her nede på den lille kloden vår. Jeg tenker på deg!

trine

08.02.2005

kristinemor!

januarmåned er som regel både kald og mørk oppe i tromsø. men dette forandret seg fort da du ankom ishavsbyen. så varm, så vakker, så morsom, en lysets engel.

vi koste oss på filmfestivalen, vi fniste da kjetil rolnes foreleste om elvis, og det ble noen hyggelige cafèbesøk og en eller to turer ut på byen..
du heklet bikini og jeg så beundrende på.
du fortalte om vennene dine som om jeg kjente dem alle.
alle som traff deg følte seg spesiell i ditt selskap, ditt mot og din styrke smittet over på oss andre. vi savnet deg når du dro, jeg skal hilse fra dem alle.

turen din til tromsø ble dessverre ikke så lang som planlagt, men vi var enige om at vi snart måtte ses igjen.
det har blitt en del turer til oslo de siste årene, og så sant du var i byen tok du deg alltid tid til å treffe meg.
vi oppdaterte hverandre om nytt og gammelt, røde mobiltelefoner, lånte sykler og nye pilotbriller..
jeg elsket å høre den hærlige fnisingen din!

takk kristine for alle de stundene vi hadde sammen, noen øyeblikk som vil vare i minnet i en evighet. jeg har lært mye av deg, og vet at du fortsatt har mye å lære meg.
jeg har lært mest av deg denne siste uka, og sett nye sider ved deg.

de siste dagene har jeg truffet noen av dine venner, og jeg så mye av deg i dem, du setter dine spor hvor enn du går.
takk for at du alltid nevnte vennene dine med navn!

framtidens oslobesøk vil ikke bli det samme igjen.. jeg vil savne deg kristine, men jeg stoler på at marte vet hva hun snakker om..
legg en skive ved på bålet, vi snakkes snart igjen.
du lever i våre hjerter!

klem og kyss

elisabeth (minnetalen fra begravelsen)

07.02.2005

Hei Kristine,

Vakre, talentfulle, inkluderende Kristine,

Hva skal vi gjøre uten deg? Du fikk alle til å føle seg spesielle – ingen ble oversett. Hvem skal se oss nå, slik du så hele mennesket i hver enkelt? Du var alltid der for oss. Ingen kan fylle tomrommet.

Livskunstner;

Din barnlige fryd. Hvem skal lære oss å sette pris på øyeblikket og de små tingene? Hvem skal lære oss å se løsninger og ikke problemer? Hvem skal lære oss å danse? Hvem skal vi nå se opp til? Det andre snakket om å gjøre – gjorde du. Alltid så levende.

Sommerkristine;

Piknik-kurven på sykkelen, festivaler, øya, scooteren til Ingar. Det var stas det! Alltid med - i Hawaianas-sandaler.

Kreativ;

Tryllet frem de mest fantastiske kreasjoner – alt var mulig. Sikker i smaken – det hadde vi alle glede av. Så stilfull.

Vegetarianer;

En pølsespisende en. Kjøttdeig på pizzaen – helt greit! Du ga nytt innhold til vegetarianer-begrepet. Så festlig.

Eplekjekk;

For det var du! Hvem skal krangle med ukjente, si ”what-ever”, gå med hevet hodet og kaste på håret – du sa alltid det du mente – på godt og vondt. Så selvsikker.

Lykke;

Lykkeligere enn noensinne – du hadde funnet din utkårede – opplevd virkelig kjærlighet. Ting var falt på plass – ”me like”, som du ville sagt. Du var hel.

Selv om du alltid vil være med oss, vil det bli tungt å gå videre. Smerten og savnet må vi leve med, men heldigvis med vissheten om at du vil være i våre hjerter – vi kommer aldri til å glemme deg. Takk for alt du gav oss. Takk for alle minnene. Takk for alle kyss på kinnet. Vi er så inderlig glad i deg…. flotte, uforglemmelige Kristine.

-----

Vennene dine for alltid

lillebjørn

07.02.2005

haai kristine! det e lillebjørn her! kordan går det? eg ville skrive litt eg også. eg har ikkje gjort så mye i det siste som e verdt å fortelle om, men eg har tenkt mye på deg, da. du var den eneste utenom familien som forsto at eg e en levende bjørn og vel verdt å bruke tid på. eg tenker på da du bodde hos oss og eg fikk sove hos deg inne på gulerommet. også tenker eg på alle de gangene eg har sittet i vindusposten din på jobben og du har klødd meg bak øret. vi har drukket rødvin sammen og mailet og tullet masse. eg har mange fine minner å tenke på! eg har sagt til mamma at hun skal sende inn bilde av meg til vennesiden også, men hun sier at kanskje ikkje de andre syntes det er noe fint å ha en bjørn der. da sier jeg at hun skal slutte å tenke så mye på hva alle andre syntes og heller gjøre det som føles riktig, for det har jeg lært av deg. så nå har hun nesten lovet at hun skal sende inn bilde av meg.
mamma gråter masse og e mye lei seg og forbanner alle dagene hun aldri fikk og aldri får med deg. eg prøver å minne henne på at hun heller skal huske på alle de fine dagene hun faktisk fikk og være glad for at hun traff deg i det hele tatt (for selv om du hadde hundremillioner venner er det fortsatt noen stakkarer som aldri fikk treffe deg og tenk hva de gikk glipp av)! dessuten vet små bjørner ting som mennesker ikkje vet og eg vet at du er med oss hver dag og passer på oss. koffor skulle ellers øyekataren til helena & kristoffer bli plutselig bra på samme dag etter 10mnds mas? eg har sagt til mamma at du e litt oppgitt over at hon ikkje har skjønt at det er du som har fikset det enda. og om natten, når bare eg e våken, så kjenner eg at du klør meg litt bak øret og forteller morsomme historier fra leirbålene i nangijala. gleder meg til vi treffes der!

Gaute

06.02.2005

Ja ja, kjære Kristifi...

Det finnes dager man skulle ønske aldri kom. Av dem finnes det én...
Det finnes dager man skulle ønske kom igjen. Av dem finnes det mange...

Blant de mange er hver eneste dag vi hadde som samboere på St.Hanshaugen i 99- 00, hver eneste dag vi har tilbragt sammen på kafé, hver eneste kveld som bitre motstandere i PS2, hver eneste dag på Hovedøya, hver eneste dag i parken, hver eneste dag vi hadde på snowboard, hver eneste kveld på byen, hver eneste av de hundrevis av middagene i ”husholdet” de siste årene... Hver eneste dag...

Den ene dagen for et år siden da bare du og jeg reiste til besteforeldrene mine og feiret bursdagen min, den ene dagen da jeg vekket deg med frokost og gitarspill på bursdagen din... den ene dagen...

Da dagen som aldri skulle komme alikevel kom, forstod jeg at hverdagen faktisk er noe så unikt som en samling av enestående og ugjenskapelige hendelser og begivenheter, hver og en så helt spesiell og fantastisk... Jeg er heldig som har hatt så mange av disse med deg, og jeg er uendelig glad for det. Derfor er det også uendelig trist å vite at de ikke kommer tilbake.

Jeg savner deg veldig, kjære venn!

Gaute

mamma

05.02.2005

Kjære ungen
Herre gud som vi håpet at dette ikke skulle være sannheten!
Jeg var ikke riktig våken den forferdelige morgenen katastrofen inntraff.
Så når meldingene begynte å tikke inn om jeg hadde hørt noe fra deg forsto jeg ikke riktig hva de snakket om. Jeg hadde jo sittet og mailet med deg dagen før og alt var bare bra. Du gjorde alt det du hadde hatt lyst til lenge og skrev om massasje, dykking og at du hadde det utrolig bra.

En gang leste jeg om stjernetegnet skytten: Og hun vinker med sitt hjerte mot deg. Og det var akkurat sånn du var. Du vinket med hjertet ditt mot oss, og det gjorde du helt fra første dag. Jeg har kjent deg helt fra første lille fjærlette bevegelse i magen min og kommer vel sånn som det føles nå aldri til helt og begripe at du er borte.

Før du dro og jeg er sikker på at helt til siste stund var du så fornøyd med livet ditt akkurat nå og synes du hadde det så utrolig godt. Du hadde møtt Ronald, og han er akkurat den kjæresten vi så lenge hadde håpet at du skulle treffe og det lyste kjærlighet rundt deg når du snakket om han. For meg og alle nære rundt deg traff han oss midt i hjertet og vi var lykkelige på dine vegne.

Vi skulle så inderlig ha ønsket Kristineungen at vi hadde vært blant dem som lykkelig sto på Gardermoen og tok i mot sine overlevende, men sånn ble det ikke.

Tusen takk ungen min for at jeg fikk lov å låne deg i 30 år og få lov til å forstå og lære det du lot meg gjøre. Jeg kommer til å savne den glade latteren, de klare kommentarene og det skarpe blikket ditt resten av livet!
Mammaklem

Anja

05.02.2005

kjære Kristine!

vi har kjent hverandre i ganske nøyaktig ti år, siden Agder folkehøgskole i ´94/95. du var så kul, så pen, så entusiastisk, energisk og smittende levende. vi delte talløse tekopper på enerommet (!) ditt, på toppen av det hjemmeheklede sengeteppet. vi savnet kjærestene våre og kjedet oss sammen, langt inne i de mørke skogene utenfor kristiansand. jeg lover å finne de bildene!

da jeg gikk på westerdals, og skrev en artikkel i tekstforfatteravisen om fremtidsmote, var du modell for min første "moteserie"! da hadde du superkort hår, og var en av de høyeste og peneste jentene jeg kjente. du og kaja fra klassen min baste rundt i snøen i slottsparken iført noen ganske grelle kjoler jeg fremskaffet. (jeg kan nesten høre deg le den velkjent latteren din ved tanken) vi var på masse fester sammen på den tiden, blant annet da vi skulle på Grand prix-fest på westerdals, det må ha vært i ´98, og fikk sitte på med en stretch-limousine med sjåfør med tversoversløyfe og hockeysveis! håret ditt var litt lengre enn på de bildene, men til gjengjeld knall orange...

jeg må bare fortelle om bikinien også: den er rød, jeg husker at du brukte lang tid på å hekle den den, en bikini er ikke bare bare, og jeg kom ofte innom for å prøve den underveis. du brukte noen gullperler til å forme et lite hjerte på rumpa. bikinien ble først ferdig i september, men jeg satt på balkongen til jeg var blå på leppene, for å få brukt den likevel. jeg gleder meg til å bruke den igjen i sommer! bikinien og den lyseblå toppen du heklet til en av bursdagene mine, er de eneste plaggene en venninne noen gang har laget til meg, og det gjør dem -og deg- veldig spesielle. igjen: tusen takk!

de siste par årene har det blitt litt mye stress på alle kanter, litt for mange mails om at "håper vi ses snart" og "må prøve å treffes oftere", og litt for lite gjennomføring. men vi har alltid klart å samles i bursdagssammenheng. og derfor er jeg så glad jeg fikk komme i 30 års-dagen din, at vi tok oss tid til å oppdatere hverandre på alt som var nytt i livene våre. blant annet ronald i ditt! du var så forelsket, og jeg var så glad på dine vegne. du satte meg mellom dere, siden jeg ikke kjente så mange andre der. det føltes helt feil -jeg ville ikke splitte dere! samtidig satte jeg så stor pris på at du tenkte sånn, at du var så omsorgsfull og tilstede for meg, når så mange ville ha en bit av deg. etter hvert fikk jeg plassert dere sammen igjen, det føltes liksom riktigere. jeg husker at jeg så meg rundt i rommet, mens vi snakket, og la merke til alle blikkene som var rettet mot deg, lysende av kjærlighet. jeg er så glad jeg ikke bare tenkte det, men sa det til deg, at jeg så at du hadde veldig mange som er utrolig glad i deg.

rett før jeg skulle dra, fant vi ut at begge er prince-fans. tenk at vi har kjent hverandre i ti år uten å vite det! vi tok det på en måte igjen, da. du, marte og jeg danset masse til alle prince-sangene du hadde på pc´en, mens vi resiterte tekstene av full hals. det er de siste bildene jeg har i hodet av deg:
i den sorte, ermeløse kjolen, med et lysende plasthjerte på brystet og lyserøde kinn på grunn av dansingen, til vår felles favorittartist.
Baby, you´re a star!!! digger deg.


kari anna

05.02.2005

dette er dagene vi delte
dette er stolen hvor du satt
dette er sengen du sov i
dette sengetøyet har du hatt

dette er bladene vi leste
disse er filmene vi så
dette er bøker vi diskuterte
dette er musikk vi hørte på

dette er turene vi syklet
her er kaféene hvor vi lo
dette er vinen vi delte
dette er forståelsen mellom oss to

dette er vennskapet du ga meg
dette er mine barn som du bar
dette er vennskapet du ga dem
det er det vakreste vi har

dette er meg helt alene
dette er et helt stille sted
dette er en stillhet som gnager
dette er stillhet uten fred

Ellen Christine

04.02.2005

Kristine har vært en viktig brikke i manges liv. En solid støtte og nær venn, som har satt spor etter seg.

Jeg har lyst til å dele med deg et dikt som favner familie og venners oppfatning av Kristine, og som kan være til hjelp på veien videre:

Ikkje dytt!

Ikkje dytt, eg må få gå trappa sjølve.
Vil du gå fortare med andre pauser, så er det greit det.
Eg går ikkje fortare eg.

Ikkje dytt!
Eg må få stå her ei stund -
kvila, kava, gråta, le.
- Ryggja og setje den ene foten ned att på forrige trinn
- kjenne ekstra etter om eg er ferdig til å gå vidare.

Ikkje dytt!
Det er så vondt å snubla.
Eg gjær det likavel, men då er det på min måte
- den er tryggast for meg.

Ikkje tru at trappa er lettare å gå
fordi du veit kva neste trinn heiter.
Men det er fint at du vinkar.
Det er trygt å ha deg her saman med meg,
for eg leitar etter nokon å halda i.

Fint å ha nokon stødig bak ryggen,
nokon som kjenner trappa.
Det er tungt å gå åleine.
Fint å ha deg der, men ikkje dytt!
- Eg kjem i mitt eige ganglag eg.
Det er så fint å sjå at andre har komme seg opp.
Eg er i seget.
Men ha tålmod med meg!

@ndre

02.02.2005

"I don't know half of you half as well as I should like, and I like less than half of you half as well as you deserve.", sa Bilbo til vennene sine like før han tok på seg den famøse ringen sin, og forlot Hobbittun.

Og slik er det jeg tenker på deg, Kristine. Jeg skulle ønske jeg hadde kjent deg bedre, for jo mer jeg ble kjent med deg, jo mer likte jeg deg. Og du var definitivt en slik unik person som fortjente alt godt.

Første gang jeg møtte deg var på Tungtvann-konsert på Rockefeller sammen med Geir og Anne. Den ledige billetten min var et resultat av at jeg var blitt "stood up", og konserten i seg selv var ikke akkurat minneverdig grunnet de elendige gjesteartistene som ble dratt på scenen. Men takket være ditt blide åsyn ble det allikevel en fin kveld.

Sist jeg så deg var på Øyafestivalen i August. Og det slår meg at da jeg sa hadet til deg for siste gang, forlot jeg dere ved ruinene for å gå å se Tungtvann-konserten... Jeg er sikker på at du nå bryter ut i latter, for maken til morbid sammentreff skal man lete lenge etter. Men så rått, brutalt og urettferdig er livet i blandt.

Selv om du nå har tatt på deg ringen og blitt borte for oss, vil du for meg alltid sitte på gresset ved ruinene på Øya, og vinke og smile når jeg nærmer meg. Jeg lover at jeg skal sette meg ned å slå av en prat, og drikke en øl eller to sammen med deg.

Det siste Bilbo sa var, "I regret to announce — this is The End. I am going now. I bid you all a very fond farewell." Men det skulle vise seg at det ikke var slutten allikevel... Langt derifra...

ingrid

02.02.2005

kristine, med pilotbriller, tøff scooter og hjelm nedover løkka. et av bildene fra sommern. eller dinglende på en benk utenfor bar boca. bak brillene, og under hjelmen, på den samme benken: et herlig vakkert menneske, tilstedeværende, med en egen evne til å få folk til å føle seg spesielle. kjære, kjære kristine! "Hagen" vår, Birkelunden, vil alltid være et sted som får meg til å tenke på deg og bli varm om hjertet- der har vi snakka om mange uviktige og mer viktige ting - takk for at du hørte på meg og takk for det du gav og fortalte! TAKK for humorististe lange kollokvie timer da vi tok psykologi, takk for alle kaffekoppstundene og røykepausene på Blindern og cafe, takk for fest og festival, takk for at du med knusende ro lærte meg å kjøre bil(jeg har blitt flinkere til å gire...), takk for lange samtaler på internett og MSN, takk for at du starta middagsklubben, takk for at du var så spesiell for så mange..kristine, du hadde et rikt og godt hjerte! Du er dypt savnet på jorden og i hagen- kyss på kinnet- vi sees igjen!

anne-karin

02.02.2005

kjære kristine!

dette er som en vond drøm, jeg ønsker bare at du skal ringe og på ditt karakteristiske vis si: hei, det er kristine...
bare en telefonsamtale til, en kveld på byen, et kyss på kinnet, en kaffe på cafè eller en film til sammen med deg!? men så heldig er jeg altså ikke, derimot har jeg vært heldig å få kjenne deg i mange år, du er den definitivt kuleste jeg har kjent. hvem skal shoppe for meg, hvem skal jeg låne kjoler av i desperate julebordstider, hvem skal jeg herme etter på dansegulvet?
du skal være med oss resten av livet, alltid like ung og vakker. minnet om deg skal lyse opp grå dager.

Til vi ses igjen, skål!

elisabeth

01.02.2005

Jeg har vært så heldig å kjenne deg siden ungdomsskolen i Tønsberg. Vi gikk ofte i like klær og sitter til og med ved siden av hverandre på konfirmasjonsbildet, med permanent begge to..
Kristine, det er minner av deg overalt hvor jeg snur meg. Det føles godt at du er med meg overalt, jeg smiler når jeg tenker på deg, men så tar jeg meg selv i å riste på hodet samtidig. Det er så ufattelig. Føler meg nokså alene akkurat nå, vi gjorde så utrolig mye sammen. Alt fra å svømme 1000 meter i frognerbadet før jobb(der fikk jeg sagt det også!) hekle sammen, sykle ut på Huk for å bade(og ta en pils i bakgården på palace etterpå), til å havne på de lengste nachspiel... Du var så utrolig morsom å være sammen med. Og ikke minst fin å prate med. Du lyttet alltid.
Du er den kuleste og beste dama i verden. Jeg kommer til å savne deg så sinnsykt mye. Nå om dagen pleier jeg å ta på meg klær som du likte og pleide å låne av meg. Og så hører jeg ekstra mye på Prince. Og så har jeg begynt å røyke litt igjen også gitt. Det skulle aldri du slutte med iallefall. Jeg tenker på deg hele tiden, nydelige Kristine!

Marte

01.02.2005

Kristine var og er mye for meg. Vi har kjent hverandre siden 1996, da vi traff hverandre på Blindern. Hun var den kuuuleste dame jeg noen sinne hadde sett og Anne Karin og jeg ble veldig imponert da hun kom spankulerende på sine 10 cm høye buffalo-boots. Siden har vi studert sammen, reist rundt jorda sammen, (nesten) bodd sammen og hatt felles husholdning i mange år, dvs at Kristine og Eirik var faste middagsgjester hos meg og Gaute.

Jeg vil alltid huske Kristine som sitter i sofaen min og hekler på nok et kunstverk (og rekker det opp når det nesten er ferdig). Jeg tror hun sitter i Kirsebærdalen i Nangijala og varmer på kaffen, mens hun hekler og venter på oss, så vi kan sitte sammen foran peisen og fortelle røverhistorier og flire og le.

Kristifi Løvehjerte, kyss på kinnet til vi sees igjen.

geir

30.01.2005

Takk for mange interessante filmstunder, Kristine. Du var mitt faste følge på Cinemateket gjennom mange år. Vi tipset hverandre om gode og sære filmer og du var alltid med! Etter filmen måtte vi ofte ta en øl eller to for å fordøye inntrykkene.

Av Cinemateket-filmer vi så sammen husker jeg spesielt:

1. "Thriller - en grym historie" ("verdenspremieren" med den svenske regissøren i salen).
2. "Mondo Cane" (Etter et foredrag på 1,5 time fikk vi endelig sett filmen!)
3. "Adaption" ("Troll i eske" - vi møtte Ole-Morten på samme forestilling)
4. "Selkvinnen" (Norges mest utskjelte og minst sette film - vi fikk sett den!)
5. "The Last Waltz" (med Linda og Anne - jeg måtte ut og be maskinisten dempe den altfor høye lyden. de skrikende gitarene var ikke til å holde ut.)